Jeg mener vi trenger en mer oppdatert og helhetlig forståelse av hva som skjer med mennesker i krise. Altfor ofte ser vi at fagfolk tolker atferd ut ifra regler, normer og moral – uten å ta innover seg hva som faktisk skjer i hjernen og kroppen når et menneske lever med langvarig stress, traumer eller avhengighet.
Vi burde hatt et større fokus på hjernehelse i behandling og oppfølging. Når stress og utrygghet blir en konstant tilstand, skjer det reelle endringer i hjernen – særlig i frontalappen, som styrer vurderingsevne, impulskontroll og planlegging. Når denne funksjonen svekkes av overbelastning og forhøyet kortisol, tas ikke valg slik man vanligvis ville gjort. Det betyr ikke at vi unnskylder alt – men det gir en dypere forklaring. Og med forståelse kommer bedre hjelp.
I tillegg mener jeg det er undervurdert hvor stor rolle kosthold og livsstilsvaner spiller for psykisk stabilitet. Mange mennesker i krevende livssituasjoner lever i en kropp som er i konstant beredskap – og mangler både næring og ro. Når vi gir kroppen riktig “bensin”, påvirker det alt fra søvn og energi til følelsesregulering og beslutningsevne. Jeg har selv erfart hva det gjør med kroppen og psyken når man begynner å støtte den – i stedet for å straffe den.
Derfor står jeg for et menneskesyn som bygger på forståelse, kunnskap og helhet. Mennesker trenger ikke flere pekefingre. De trenger hjelp som faktisk treffer det som skjer – i kroppen, i nervesystemet og i livet.